Anna-Catherine Hartley aka Uffie gikk fra å være en yndet DJ-muse for den franske electro-eliten til å bli en vel-blogget undergrunnsstjerne med hitten «Pop the Glock» før hun engang hadde gitt ut et album.

Hurra! Nå fire år senere er derimot den «naughty» dama albumklar. Sex Dreams and Denim Jeans blir gitt ut den 14. juni på Ed Banger Records. Albumet er som forventet: frekke linjer som ville fått enhver bestemor til å sette sherryen i vrangstrupen, over harde beats. På debuten har Uffie samarbeidet med vel-respekterte travere som Mr. Oizo, Pharrell Williams og The Raptures Mattie Safer. Selv om MySpace har rukket å bli retro på tiden det tok å lage albumet så har Uffie greid å smelle sammen en sofistikert blanding mellom hip hop og electro, som undergrunnerne vil gå bananas over. Som de sier, de lett forsinkede – det er bedre sent enn aldri!

Hvor kommer navnet Uffie fra?
Det er et navn min far pleide å kalle meg en del, han sa alltid «enough, enough, enough» og til slutt ble det bare Uffie.

Hvorfor begynte du med musikk?
Det har alltid vært noe jeg elsket, men du vet, det var ikke akkurat det jeg ville gjøre med livet mitt. Dj Feadz var en god venn (red.anm.ekskjæreste), og han spurte meg alltid om jeg ville synge for ham, så en dag bare prøvde jeg og jeg likte det veldig godt, så vi bare fortsatte.

Du har bodd mange steder rundt om i verden, hvordan er Paris i forhold til andre steder du har bodd?
Jeg synes det er et veldig avslappet sted, det er hyggelig fordi det er en by og det er alltid ting å gjøre, samtidig så er det veldig lett å slappe av der – livet i Paris følger sitt eget tempo.

Hvem er din favoritt Vixen?
Debbie Harry, hun er fantastisk. Jeg elsker det hun gjør, og stilen hennes er briljant. Hun er en sterk dame i en mannsdominert verden.

Du studerte mote i Paris før du startet med musikk, er det noe du kunne tenke deg å gå tilbake til?
Ja, jeg gjør faktisk en kolleksjon med Diesel akkurat nå. Det blir en overraskelse!

Hvor viktig er stil for deg?
Det er veldig viktig for å uttrykke hvem du er og hvordan du føler deg den dagen. Du vet, stå alltid frem som den du er. Jeg følger ikke med på trender, du vet, hele antrekk fra catwalken greia. Som alt annet så er det en måte å vise seg selv på.

Har du noen favorittdesignere eller butikker du liker å valfarte til?
- Jeg foretrekker virkelig vintage, det er en flott måte å finne unike plagg på. Det er en vintage butikk i Paris som heter Kimmy Watch, men foruten den så shopper jeg mest på mine reiser til Australia, New York eller LA. Av designere liker jeg Jeremy Scott, Brian Lichtenberg, Channel og Fendi.

Musikk er veldig viktig for designere, hvilken designer kunne du tenke deg å samarbeide med?
Det måtte nok blitt Jeremy Scott, vi er veldig gode venner og jeg elsker hans visjon og hans mørke side.

Om du kunne ha designet hva du enn ville, hva ville det ha vært?
Kanskje jeg ville ha gjort noen Christian Louboutin sko, fordi de er fantastiske og jeg har en sko-fetisj.

Hvilke låter digger du å høre på når du skal få opp partystemningen?
«Last Night» av The Strokes!

Hvilke band har inspirert deg?
Sååå mange ulike. Siouxsie and the Banshees, Biggie, Jay-Z, Joy Division, LCD Soundsystem, The Strokes og Franz Ferdinand.

Hva inspirerer musikken din?
Livet! Jeg tror kanskje livet på veien, du har så gale eventyr når du er på turné.

Hva er ditt syn på masseproduserte, unge artister som Rhianna, som alltid blir vist frem som sexobjekter for å øke salget?
Det er en helt annen greie enn det jeg driver med. Musikkindustrien har gått nedenom og hjem med all masseproduksjonen, ingen gleder seg over CD’er lenger, alt blir pushet ut så fort. Derfor har det blitt veldig viktig med et image, jeg synes at imaget har tatt over for musikken til en viss grad.

Plager det deg at mennesker ser på deg som et sexsymbol?
Egentlig ikke, alle vil likevel forme en mening om deg. Det kan du ikke kontrollere, du må bare lære deg å leve med det.

Dine tekster er ganske frekke og musikken ganske uslepen. Hva har du å si til mennesker som snakker dritt om deg og musikken din?
Igjen, alle kommer alltid til å ha en mening. Jeg vil heller at mennesker skal hate den enn å si at den er helt ok. Folk skal enten hate den eller elske den! Om du kan få noen til å føle så mye om din musikk, så er det helt ok. Det pleide å plage meg, men du må bli vant til det og bare stå på videre.

Plager det deg at mannlige rappere kan synge om «bitches», sex og penger uten at noen rynker på øyenbrynene – og de fleste synes de er kule, men når mange jenter gjør det samme så er de fortsatt små sex-kittens?
Det pleide virkelig å plage meg! Det var en så stor greie at jeg hadde adgang til noe som dette, men var det en gutt så spilte det ingen rolle. Jeg skjønte ikke at det skulle være noen forskjell på om du var gutt eller jente. I begynnelsen ble jeg sjokkert over all skandalen som jeg lagde, men så ble jeg bare vant til det, sånn er livet.

Føler du at mennesker forventer at du skal være på en spesiell måte?
Definitivt. Jeg fikk et bemerkelsesverdig «party girl» image da jeg først startet med musikken. Jeg gikk jo gjennom hele tenåringsopprøret mitt mens halve verden så på, så «party girl» imaget ble en selvoppfyllende profeti. Men jeg er mye mer enn som så, så det var veldig viktig for meg å vise det på albumet.

På låten «Our song» synger du: «For me to clarify a few things. I’ve never claimed to be an artist, I can’t even sing you know. Everything happened so fast – Am I worth it all». Hva mener du med dette?
Jeg hadde virkelig problemer i begynnelsen med hvor mye oppmerksomhet jeg fikk og hvor mye musikken vår solgte uten å en gang ha gitt ut en plate. Det fikk meg til å føle meg ganske ukomfortabel. Jeg var nødt til å lage albumet før jeg kunne være en komplett musiker. Og så er jeg ikke en skikkelig sanger i det hele tatt, så jeg ville på en måte kødde med det.

Singelen «Pop The Glock» laget en utbredt summing og bloggerne gikk av skaftet, hvordan fikk den plutselige oppmerksomheten deg til å føle deg?
Jeg oppfattet den ikke, når du har så mye å gjøre, rører deg så raskt og alltid jobber mot neste greie så er det faktisk litt vanskelig å legge merke til. Jeg husker at jeg definitivt ble overrasket, fordi jeg ikke hadde forventet at noe skulle skje etter den låten. Det var noe jeg bare gjorde med vennene mine på gøy, så det var på en måte litt WOW!

Sex Dreams and Denim Jeans vil bli lansert den 14. juni, kan du fortelle meg litt om hvorfor det ble en sånn forsinkelse på albumet?
Så mange ting. For det første så hadde jeg nettopp begynt med musikk. Så ville jeg lage et album som folk lyttet på fra start til slutt – alle låtene igjennom. Det var veldig viktig for meg at folk så en dypere side, jeg mener et album er en mulighet for å lage ting som mennesker kan lytte til hjemme, ikke bare en klubbing låt. Det var en ny utfordring for meg. Så turnerte vi to og et halvt år på rad. Så førte det å få barn såklart også til en forsinkelse av hele prosjektet.

Det er ganske mange som er hakket overopphetede og spente på ditt aller første album, hva har du å si om det?
Det er fullført! Alt jeg ville si fikk jeg ut! Nå er jeg tilbake i studio så fort jeg har tid til å planlegge neste album. Det kommer nok til å være mer rocka, men vi får se hvordan det blir.

Hvordan var det å samarbeide med Pharrell Williams?
Stort! Jeg spilte faktisk på en fest med ham da jeg var 19 i Japan. Han har alltid vært en av mine favorittartister. Det var som en drøm som gikk i oppfyllelse, og han er en så søt fyr. Det hele var storartet!

Er det noen du virkelig kunne tenke deg å samarbeide med?
Det ville sikkert vært gøy å lage noe med noen som lager helt forskjellig musikk. Franz Ferdinand ville vært fantastisk! Jeg elsker rock!

Hvorfor lagde du en cover av «Hong Kong Garden» på albumet ditt? Er du fan av Siouxsie and The Banshees?
Jeg liker jo rock så jeg tenkte at det var en morsom mulighet til å leke med det. Jeg bare elsker låten så mye, og så har jeg bodd i Hong Kong.

Hva vil du oppnå med musikken din?
For meg er det en erfaring. Men jeg gjør det kun fordi jeg nyter det og jeg elsker det. Forhåpentligvis kan jeg gjøre mennesker glade, få dem til kjenne saker og få dem til å danse. Jeg vil bare at de skal nyte den!