RYKO / WARNER

Det er ikke bare nitttiallsheltene Pavement og Teenage Fanclub som fortsatt sparker godt i fra seg. The Posies er også oppegående i 2010.

På 90-tallet var de høyst oppegående, som med låta ”Flavor of the Month”, det samme med albumene Frosting on the Beater (1993) og Amazing Disgraze (1996). Don Fleming produserte Frosting… og de lød nesten som en amerikansk utgave av Teenage Fanclub. (Fleming produsert også Fanclubs kremalbum Bandwagonesque, 1991). Ellers var det ikke vanskelig å høre inspirasjon fra band som Hüsker Du og Big Star.

Tre år etter Frosting on the Beater ble altså det oversette albumet Amazing Disgraze (1996) gitt ut. Fortsatt sterke melodier og effektive riff med enda mer uvøren snert i. En utvikling som kan sammenlignes med Weezers mer mørke utskeielser på Pinkerton (1996) i forhold til den selvtitulerte powerpop-perlen av en forgjenger. Eller Kung Fu Girls gnagende intensitet på tilsvarende oversette Puzzle (1995) i forhold til This Is The Kung Fu Beat (1993).

Både Frosting… og Amazing… er spekkfulle av nydelige harmonier innhyllet i krafpop, med andre ord: to powerpop-klassikere. Og årets utgave av bandet holder stø pop-kurs. Blood Candy anbefales til dere som liker harmoniene til nevnte Big Star og Teenage Fanclubs, Superstar eller norske Hiawata!, for den saks skyld. Og frontmann Ken Stringfellow har linker til Norge, både med The Diciplines og fine Beezewax.